Nettundervisning i fremtiden

Nettundervisning i fremtiden

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland

------

Nettundervisning - hva skal vi satse på?

Da jeg for en tid tilbake var i kontakt med en person som en gang hadde gått i samme klasse som meg på skolen kom omtrent følgende uttalelse «I dag kan jo alt legges på nett og all kunnskap og utdannelse kan gjøres tilgjengelig for alle enten via opptak av forelesninger eller i form av presentasjoner.»

I de siste 15-20 årene har begrepet nettundervisning eksistert og for 10 år siden kom jeg over uttalelser som «vi har ikke gjort noe annet enn å sette strøm på læreboka», dvs. legge tekst ut på nett.

Begrepene e-læring og nettundervisning har eksistert i mange år, og mulighetene til å studere på nett har blitt mer varierte. Det florerer av offentlige og private tilbud.

En guide i Mooc-jungelen

Et søk på ordet Diploma Mill på Google gir interessante resultater. Jeg har også til tider fått spam fra institusjoner som vil tilby meg studier der det kreves lite arbeid, ikke noe fordypning i bøker og uten forelesninger.

I forskjellige sammenhenger har jeg lest materiale hvor personer har uttalt seg og oppgitt tittelen PhD. Når uttalelsene har blitt vurdert av andre, har man ikke bare lagt vekt på om uttalelsen kom fra en person med PhD, men også hvor vedkommende hadde sin tittel fra. I USA finnes det en rekke utdanningsinstitusjoner, og noen steder er det etter det jeg forstår lettere enn andre steder å skaffe seg en tittel.  Etter det jeg har fått inntrykk av finnes det et helt spekter av universiteter fra prestisjeuniversiteter som Harvard, Stanford, Massachusetts Institute og Technology, Princeton etc. til rene Diploma mills. Det er en grense mellom akkrediterte og ikke akkrediterte universiteter i USA og de fleste land har lover og ordninger for akkreditering.

Akkreditering av universiteter har i århundrer sørget for en kvalitetssikring.  Det at flere og flere studenter velger nettstudier og at den digitale tidsalder stadig er i utvikling gjør at vi trenger å ha oversikt over utviklingen.

Når man flytter utdannelsen over på nett, så har man ikke slike regler. Internett beskrives som et anarki. Det er ingen kontroll med hva som gjøres eller sies i de fleste land. Den som vil være anonym, kan i de fleste sammenhenger være det. Det finnes regler for nettvett og selvfølgelig blir man også ansvarliggjort dersom man bruker Internett til handlinger som er ulovlige. Heldigvis kan man sjekke om det er et akkreditert universitet som står bak forskjellige kurs.

Videre utvikling av nettstudiene?

Å legge til rette for studier på nett er både enkelt og komplisert. Aktørene har i stor grad i ganske mange år valgt det enkleste, å legge ut tekst, bilder og lenker på nett som en slags første generasjons nettkurs.  

Andre generasjons nettkurs består av opptak av kurs og forelesninger, lenker til filmer og animasjoner, presentasjoner og enkle filmer med opptak av skjermbilde og lyd laget av lærere og professorer.

Hva skal vi kreve av 3G nettkurs? Jeg ser for meg videopresentasjoner med animasjoner, rollespill av profesjonelle skuespillere, opptak av historiske hendelser, dokumentarer, lenker og forklaringspunkter innlagt i videoene, intervju med eksperter, muligheter for teksting på flere språk eks. for fremmedspråklige, produsert og redigert på en profesjonell måte som krever teamarbeid og et mangfold av profesjonalitet og kompetanse, kvalitetssikret både faglig og pedagogisk.

De færreste skoler har ressurser til dette, og det er et spørsmål om store universiteter som Universitetet i Oslo har ressurser og kompetanse på alle områder til å utvikle noe slikt. Kanskje trenger vi egne spesialiserte utdanningsinstitusjoner som tar seg av oppgaven med å utvikle kurs i fremtiden.

Mål og strategier for fremtiden

Det er oppnevnt et utvalg (Mooc-utvalget) som har som mandat å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av fremveksten av MOOCs og lignende tilbud. Utvalget skal kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir.

Mooc-utvalget har levert sin første rapport, og skal levere en mer detaljert rapport sommeren 2014 med råd om hvordan Norge bør forholde seg til utviklingen når det gjelder Moocs. I delrapporten tilrår utvalget blant annet en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om IKT og læring.  Utvalget tilrår også at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse.

Det er i alle fall interessante ting som er i ferd med å skje.  Et mål om å gjøre all utdanning og kunnskap tilgjengelig på nett som jeg nevnte i innledningen er nok lengre inn i fremtiden. Det vil nok ta en del tid før ressurser og strategier er på plass, men det er mye som skjer på utdanningsfronten når det gjelder nettlæring.

NDLA som læringsressurs

NDLA som læringsressurs 

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland

------

NDLA er opprettet etter et felles fylkeskommunalt initiativ. Fylkeskommunene er den viktigste aktøren i Norge når det gjelder videregående opplæring og har ansvaret for å tilby elevene gratis læremidler.

Prosjektet ble igangsatt i 2007 og hadde føringer fra Kunnskapsdepartementet om: Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring, å utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som bestiller og/eller utvikler av digitale læremidler, å øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring og over tid redusere elevenes utgifter til læremidler.

I følge NDLA (http://om.ndla.no/fakta-om-ndla)  skal fagstoff på NDLA gi elever og lærere:

• Strukturerte og korte fagtekster knyttet opp mot læreplanmål med varierte oppgaver
• Prosjektoppgaver som tar elevene med på søk i nyheter og informasjonsbaser, både fra norsk- og engelskspråklig verden
• Videoklipp om nyheter og tema fra både NRK og BBC, med tilhørende fagtekster og oppgaver
• Egne oppgaver knyttet opp mot de yrkesfaglige retningene (praksisnære oppgavar)
• Interaktive oppgavetyper som kryssord, quiz, flervalgsoppgaver, hot spots og drag and drops som er laget til fagtekster og læreplanmål
• Integrert engelsk / norsk ordbok
• Opplæring i bruk av digitale verktøy
• Utvidet frihet til å laste ned, redigere og skrive om
• Alt fagstoff presenteres i begge målformer

Som bruker av NDLA har jeg sett på funksjonaliteten til sidene og funnet følgende:

Søk

Bortsett fra at NDLA ofte kommer opp ved søk etter faglige emner på Google, har også NDLA søkemuligheter. Det er mulig å bruke søkeord, læreplanmål og fagstoffmenyen. Det er vanlige gode søkemuligheter på sidene.

Videreformidling og bruk i undervisningssammenheng

Selv om det fremdeles er mye tekst er dette korte tekster med tilknytning til bestemte læreplanmål, og det er enkelt å lage lenker til tekstene i fagstoff, løsningsveiledninger til oppgaver og i planer.

Det som kunne være ønskelig i tillegg er enkle måter for å bygge inn (embedde) multimediepresentasjoner, filmer, Java-applets som brukes for å illustrere og visualisere faglige emner.

Samarbeid

Samskrivingsverktøyet til NDLA kan brukes til samarbeid, idémyldring, kollektiv læring og bevisstgjøring.

I tillegg har NDLA et delingsverktøy der ulike aktører kan dele ressurser med hverandre.

NDLA har som ett av sine uttalte mål å fremme delingskulturen i skolen, og bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Dette realiseres gjennom NDLA-Arena (deling.ndla.no, annotate.ndla.no, samskrive.ndla.no og feedback.ndla.no).

Fra start til mål

Den som ønsker å følge et fag fra start til mål kan bruke fagets menyer, men noe helhetlig opplegg med fagstoff, forelesninger og en guide som viser alternative studieopplegg fra A til Å kunne være ønskelig. Fordelen med NDLA er at brukeren kan bestemme veien gjennom faget, men hvis brukeren (eleven som bruker NDLA til selvstudium) er i ukjent terreng, er det ofte en ekstra trygghet å kunne henvende seg til en guide for råd om neste etappe.

Litt av årsaken til dette er at læreren skal ha tilgang til læremidler og ha metodefrihet. Metodefrihet betyr didaktiske valg av opplæringsmetode og ressurser, til beste for elevene. Digitale læringsressurser vil gjennom den variasjon som tilbys, være godt egnet til å gi læreren slik frihet.

NDLA er heller ikke noe LMS eller MOOC, men har som hovedoppgave å tilby digitale læremidler.

Hvordan skal man vurdere troverdigheten til kilder?

Hvordan skal man vurdere troverdigheten til kilder?

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland

Når hvem som helst på det nærmeste har rett til å publisere hva som helst for hele verden, kan det være grunner til å stille spørsmål om hvordan opplysninger skal tolkes. Det kan være flere grunner til at kilder må vurderes. For det første kan de representere en del av sannheten og bli brukt i propaganda. Historiske kilder kan være preget av makthaveres ønske om å fremstille sannheten til sin fordel. Innen journalistikken har små misforståelser og fantestreker skapt avisander. Informasjon blir brukt i politisk påvirkning. Internett flommer over av konspirasjonsteorier, religiøse og nyreligiøse forestillinger som det ikke finnes noen vitenskapelig dekning for, medisinske råd, spam og reklame. Noen sprer falske rykter for å påvirke aksjekurser på børsen. Andre bruker internett til ren svindel. Vi kommer stadig over fantastiske historier om for eksempel  folk som har bodd flere år på en øde øy og ble oppdaget av Google Earth, filmer som viser at man kan lage pop-corn ved hjelp av stråling fra mobiltelefonen, filmer av biler som går på vann ved hjelp av kaldfusjon etc. Alt fra forkningsjuks til jihad-propaganda er tilgjengelig der.

Alt dette er tilgjengelig for elevene til bruk i deres undervisning. En del av læringen vil dreie seg om å orientere seg i jungelen av informasjon. NDLA har laget en video om å være kristik i jakten på informasjon.

Fra 1979 til i dag. Hva kan bloggen bidra med?

Historien starter med Usenet. Studentene  Tom Truscott og Jim Ellis fikk ideen i 1979 og det ble etablert i 1980.  UUCP (Univ to Unix Copy Protocol) gjorde det mulig allerede på 70-tallet å overføre filer, e-post og nyheter fra datamaskin til datamaskin.  Med Usenet kunne brukerne lese og poste meldinger i en eller flere kategorier som ble kalt nyhetsgrupper. Usenet var noe som lignet på BBS (Bulletin Board System) og er forgjengeren til dagens Internet-forum.

Det var først i 1994 at vi fikk dagbøker på Internet. Studenten Justin Hall regnes som den som i januar 1994 laget den første bloggen på links.net. Jorn Barger som hadde en dagbok på Internet laget ordet «weblog» ut fra begrepet «logging the web» i desember 1997, og i april 1999 forkorter programmereren Andrew Merholz dette ordet til «blog».

Bloggen var en åpen dagbok, men finnes i dag i flere typer. Etterhvert ble også bloggen brukt i undervisningssammenheng. Den gir unike muligheter for å fremstille tekst, lenker,  lyd, bilder og videoer på en enkelt måte og kan publiseres på nett. 

Mange lærere begynte tidlig med å bruke internett i undervisningen gjennom å lage egne hjemmesider som de fylte med informasjon og lenker. Selv om en lærer kan oppnå det samme i undervisningen med egne nettsider, er likevel bloggen enklere. 

Lærere som for 10 år siden la ut spørreskjemaer på nett for å få informasjon om elevens egenvurdering og lagret svarene i en database ser ikke bloggverktøyet som like fleksibelt som det å lage egne nettsider fra grunnen av.  Kommentarmulighetene finne si bloggen, men det er ikke slike funksjoner blogger er beregnet å fylle. 

Blogger kan egne seg til å skrive ned refleksjoner over et emne, oppsummere diskusjoner i en klasse, dagbok over refleksjoner man har gjort seg om et emne, refleksjon over hva man har lært i løpet av en aktivitet eller et prosjekt og dele ideer med hverandre.

En blogg i undervisningen kan gi læringseffekter ved at:

• Eleven setter ord på tanker og ideer og gjør dem synlig.
• Det oppmuntrer til refleksjon, analyse og kritisk sans når det gjelder ideer, informasjon, påstander, tanker  og teorier.
• Det gir opplevelsen av å være med i et profesjonelt fellesskap og kunne bidra til og få tilbakemeldinger fra et profesjonelt miljø.
• Det utvikler skriveferdighetene og skrivevaner.
• Det utvikler evnen til å bruke web 2.0-verktøy

Ulemper ved å bruke blogg:

• Tidkrevende. For å holde en høy kvalitet, må eleven lese andres blogger, oppdatere sin egen blogg og sette seg inn i nytt materiale.
• En blogg kan være svært offentlig, noe som elevene må være klar over hvis den settes opp som offentlig og ikke privat.
• Blogger blir ofte i en uformell stil og ofte i en personlig stil. Dette inviterer til lesing, men en slik stil passer ikke i alle sammenhenger.

Som oppsummering kan vi si at blogging kan ta tid og energi, men det kan hjelpe med å holde seg oppdatert med andre i samme nettverk, oppdatere vårt eget arbeid. For bloggeren kan dette bety at han/hun etterhvert kommer inn i et mer "profesjonelt" nettverk, utvikler seg til aktiv bidragsyter til nettverkets totale kunnskap, deltar i en lengre læringsprosess og blir mer oppdatert på et emne.

A Timeline of the History of Blogging -- New York Magazine

The Ultimate Guide to The Use of Blogs in Teaching