Nettsamtalens spillerom
Innlevering - Nettpedagogikk
fleksible studier PE334L – Læringsutbytte - Universitetet i Nordland
I en samtale med en kollega ble jeg spurt om hvordan det
gikk med nettundervisningen, og jeg svarte nærmest på refleks: « Det går bra,
men det er ikke mulig å få til det samme med nettundervisning som i et
klasserom». Dette fikk meg inn på det
som er temaet i bloggen i dag: Nettsamtalens spillerom.
Enkelte hevder at nettundervisning gir muligheter som
klasseromsundervisning ikke gir. Hva er forskjellen? Som lærer i et klasserom
har du hele tiden informasjon om hva som skjer.
Du ser ansiktsuttrykk som tyder på at noe er vanskelig å forstå, du
observerer kommunikasjon mellom elever, du ser elevene i arbeid og ser hva som
trenges for å komme videre fra a til b. Du kan følge opp hjemmearbeid og
veilede underveis i løsning av oppgaver. Hvis en elev er borte, vet du som
regel årsaken. Er du kontaktlærer har du ofte et mer omfattende innblikk i
skolesituasjonen til eleven og kan sette i gang tiltak for å løse problemer med
læring eller ting som hemmer læring.
Stikkordet blir kontakt, og blir kontakten mellom lærer og
elev og mellom elever den samme over nett som i et klasserom?
Sosial interaksjon og engasjement har tradisjonelt vært en
av de store utfordringene ved nettundervisning. Verktøyene er blitt bedre og
har mer funksjonalitet. Ofte kan det være mye å oppnå gjennom å kombinere
verktøy, dvs bruke to verktøy, ett for nettmøte og presentasjon og ett for
samskriving. Likevel er det ikke mulig å få like mye informasjon mellom de som
deltar i et nettmøte som i et klasserom eller et møterom. Sosiale media kan brukes som et supplement
til de verktøyene som brukes i nettundervisningen
I følge
Albert Mahrabian (Mehrabian, Albert
(1971). Silent Messages (1st ed.). Belmont, CA: Wadsworth.ISBN 0-534-00910-7) er det 3
elementer som har betydning for hvordan vi oppfatter en person som
kommuniserer. Ordene vi sier står for 7 %, stemmeleie 38 % og kroppsspråk 55 %.
Nå er det slik at mennesker alltid har latt seg fascinere av
film og video, og kan utmerket godt oppfatte budskap som blir vist på film.
Filmer kan fremkalle følelser og reaksjoner hos mange, og film har vært brukt
med stor virkning i propagandaøyemed.
Det er mye et spørsmål om vi opptrer annerledes foran et
kamera og i den virtuelle verden enn det som vi gjør i den virkelige verden.
I et klasserom vil det alltid være støykilder som tiltrekker
seg oppmerksomhet. Ting foregår utenfor vinduet, en elev mister konsentrasjonen
eller det skjer noe som trekker oppmerksomheten bort fra det som klassen
arbeider med.
I nettsamtalen finnes det en del andre støykilder. Det kan
dreie seg om alt fra utstyr som ikke virker, linjer som er dårlige,
forsinkelser på nett og usikkerhet rundt nettsamtalen. Denne usikkerheten kan
for eksempel dreie seg om at elever er usikre på hva som skjer med samtalen, blir
den tatt opp, hvem kommer til å se på dette, blir dette lagret et sted for evig
og alltid. Hvordan kommer dette til å bli brukt. Blir det presentert for andre
eller liggende åpen på nett. I mange kommunikasjonssituasjoner på nett blir
elever oppfordret til å ikke bruke sitt virkelige navn og gi lite informasjon
om seg selv. Det gjelder for eksempel chatting. (Howland, Jonassen, Marra,
2008: Communicating with Technologies, side 105). Er det andre regler for nettvett
når det gjelder nettmøter?
På den andre siden er mange mennesker tilbakeholdne og
sjenerte i større forsamlinger. I en vanlig gruppe som er samlet vil det ofte
være enkeltpersoner som tar mye rom og enkelte som ikke tar mulighetene til å
komme fram med meninger og ta ordet. En del av disse hemningene blir borte på
nett. En av grunnene kan være at mange føler en viss anonymitet og ikke er
utsatt for det samme gruppepresset som finnes i grupper.
Nettmøter har mange fordeler. Du kan invitere eksperter og
andre utenfor skolesamfunnet til å delta, du er uavhengig av sted. Hvis du skal
invitere en ekspert inn i et klasserom, er det ofte mye arbeid med dette og
store utgifter til reise og opphold. Nettsamtaler gir muligheter til å trekke
inn folk fra den andre siden av Atlanteren uten at det fører til dyre og tidkrevende
flyreiser og CO2-utslipp.
I praksis kan du gjøre det samme i et klasserom som på nett.
Du kan ha diskusjoner, innleveringer, veiledning og samtaler. Kan det da være
noe som er bedre å gjøre på nett enn i et klasserom?
I diskusjoner i virkeligheten må de som deltar i diskusjonen
som regel svare på et innlegg med en gang. I et diskusjonsforum på nett har
deltakeren tid til å søke etter informasjon og bruke tid til å forberede et
svar. De kan dessuten lage linker til nettsider, grafer, tabeller, artikler,
bilder, videoer og andre kilder noe som ikke kan gjøres i en diskusjon i et
klasserom. Når det er en chat i forbindelse med et nettmøte, kan lenker legges
inn av alle deltakerne.
En annen mulighet med nettmøter er opptak. Eleven slipper å
huske hele samtalen, men kan gå tilbake og oppklare ting som var uklart og
eventuelt stille spørsmål. Ved vurdering av muntlig aktivitet i klasserommet kan
denne ofte ubevisst bli farget av lærerens selektive hukommelse. Hvis muntlig
aktivitet sendes som video, kan noe av denne effekten bli mindre.
Alt i alt er det nok både fordeler og ulemper ved å
kommunisere på nett i stedet for i grupper som er samlet, men det finnes noe
fordeler som kan brukes.
