Hvordan skal man vurdere troverdigheten til kilder?

Hvordan skal man vurdere troverdigheten til kilder?

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland

Når hvem som helst på det nærmeste har rett til å publisere hva som helst for hele verden, kan det være grunner til å stille spørsmål om hvordan opplysninger skal tolkes. Det kan være flere grunner til at kilder må vurderes. For det første kan de representere en del av sannheten og bli brukt i propaganda. Historiske kilder kan være preget av makthaveres ønske om å fremstille sannheten til sin fordel. Innen journalistikken har små misforståelser og fantestreker skapt avisander. Informasjon blir brukt i politisk påvirkning. Internett flommer over av konspirasjonsteorier, religiøse og nyreligiøse forestillinger som det ikke finnes noen vitenskapelig dekning for, medisinske råd, spam og reklame. Noen sprer falske rykter for å påvirke aksjekurser på børsen. Andre bruker internett til ren svindel. Vi kommer stadig over fantastiske historier om for eksempel  folk som har bodd flere år på en øde øy og ble oppdaget av Google Earth, filmer som viser at man kan lage pop-corn ved hjelp av stråling fra mobiltelefonen, filmer av biler som går på vann ved hjelp av kaldfusjon etc. Alt fra forkningsjuks til jihad-propaganda er tilgjengelig der.

Alt dette er tilgjengelig for elevene til bruk i deres undervisning. En del av læringen vil dreie seg om å orientere seg i jungelen av informasjon. NDLA har laget en video om å være kristik i jakten på informasjon.

Fra 1979 til i dag. Hva kan bloggen bidra med?

Historien starter med Usenet. Studentene  Tom Truscott og Jim Ellis fikk ideen i 1979 og det ble etablert i 1980.  UUCP (Univ to Unix Copy Protocol) gjorde det mulig allerede på 70-tallet å overføre filer, e-post og nyheter fra datamaskin til datamaskin.  Med Usenet kunne brukerne lese og poste meldinger i en eller flere kategorier som ble kalt nyhetsgrupper. Usenet var noe som lignet på BBS (Bulletin Board System) og er forgjengeren til dagens Internet-forum.

Det var først i 1994 at vi fikk dagbøker på Internet. Studenten Justin Hall regnes som den som i januar 1994 laget den første bloggen på links.net. Jorn Barger som hadde en dagbok på Internet laget ordet «weblog» ut fra begrepet «logging the web» i desember 1997, og i april 1999 forkorter programmereren Andrew Merholz dette ordet til «blog».

Bloggen var en åpen dagbok, men finnes i dag i flere typer. Etterhvert ble også bloggen brukt i undervisningssammenheng. Den gir unike muligheter for å fremstille tekst, lenker,  lyd, bilder og videoer på en enkelt måte og kan publiseres på nett. 

Mange lærere begynte tidlig med å bruke internett i undervisningen gjennom å lage egne hjemmesider som de fylte med informasjon og lenker. Selv om en lærer kan oppnå det samme i undervisningen med egne nettsider, er likevel bloggen enklere. 

Lærere som for 10 år siden la ut spørreskjemaer på nett for å få informasjon om elevens egenvurdering og lagret svarene i en database ser ikke bloggverktøyet som like fleksibelt som det å lage egne nettsider fra grunnen av.  Kommentarmulighetene finne si bloggen, men det er ikke slike funksjoner blogger er beregnet å fylle. 

Blogger kan egne seg til å skrive ned refleksjoner over et emne, oppsummere diskusjoner i en klasse, dagbok over refleksjoner man har gjort seg om et emne, refleksjon over hva man har lært i løpet av en aktivitet eller et prosjekt og dele ideer med hverandre.

En blogg i undervisningen kan gi læringseffekter ved at:

• Eleven setter ord på tanker og ideer og gjør dem synlig.
• Det oppmuntrer til refleksjon, analyse og kritisk sans når det gjelder ideer, informasjon, påstander, tanker  og teorier.
• Det gir opplevelsen av å være med i et profesjonelt fellesskap og kunne bidra til og få tilbakemeldinger fra et profesjonelt miljø.
• Det utvikler skriveferdighetene og skrivevaner.
• Det utvikler evnen til å bruke web 2.0-verktøy

Ulemper ved å bruke blogg:

• Tidkrevende. For å holde en høy kvalitet, må eleven lese andres blogger, oppdatere sin egen blogg og sette seg inn i nytt materiale.
• En blogg kan være svært offentlig, noe som elevene må være klar over hvis den settes opp som offentlig og ikke privat.
• Blogger blir ofte i en uformell stil og ofte i en personlig stil. Dette inviterer til lesing, men en slik stil passer ikke i alle sammenhenger.

Som oppsummering kan vi si at blogging kan ta tid og energi, men det kan hjelpe med å holde seg oppdatert med andre i samme nettverk, oppdatere vårt eget arbeid. For bloggeren kan dette bety at han/hun etterhvert kommer inn i et mer "profesjonelt" nettverk, utvikler seg til aktiv bidragsyter til nettverkets totale kunnskap, deltar i en lengre læringsprosess og blir mer oppdatert på et emne.

A Timeline of the History of Blogging -- New York Magazine

The Ultimate Guide to The Use of Blogs in Teaching