Nettsamtalens spillerom

Nettsamtalens spillerom

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE334L – Læringsutbytte - Universitetet i Nordland

I en samtale med en kollega ble jeg spurt om hvordan det gikk med nettundervisningen, og jeg svarte nærmest på refleks: « Det går bra, men det er ikke mulig å få til det samme med nettundervisning som i et klasserom».  Dette fikk meg inn på det som er temaet i bloggen i dag: Nettsamtalens spillerom. 

Enkelte hevder at nettundervisning gir muligheter som klasseromsundervisning ikke gir. Hva er forskjellen? Som lærer i et klasserom har du hele tiden informasjon om hva som skjer.  Du ser ansiktsuttrykk som tyder på at noe er vanskelig å forstå, du observerer kommunikasjon mellom elever, du ser elevene i arbeid og ser hva som trenges for å komme videre fra a til b. Du kan følge opp hjemmearbeid og veilede underveis i løsning av oppgaver. Hvis en elev er borte, vet du som regel årsaken. Er du kontaktlærer har du ofte et mer omfattende innblikk i skolesituasjonen til eleven og kan sette i gang tiltak for å løse problemer med læring eller ting som hemmer læring.

Stikkordet blir kontakt, og blir kontakten mellom lærer og elev og mellom elever den samme over nett som i et klasserom?

Sosial interaksjon og engasjement har tradisjonelt vært en av de store utfordringene ved nettundervisning. Verktøyene er blitt bedre og har mer funksjonalitet. Ofte kan det være mye å oppnå gjennom å kombinere verktøy, dvs bruke to verktøy, ett for nettmøte og presentasjon og ett for samskriving. Likevel er det ikke mulig å få like mye informasjon mellom de som deltar i et nettmøte som i et klasserom eller et møterom.  Sosiale media kan brukes som et supplement til de verktøyene som brukes i nettundervisningen

I følge Albert Mahrabian  (Mehrabian, Albert (1971). Silent Messages (1st ed.). Belmont, CA: Wadsworth.ISBN 0-534-00910-7) er det 3 elementer som har betydning for hvordan vi oppfatter en person som kommuniserer. Ordene vi sier står for 7 %, stemmeleie 38 % og kroppsspråk 55 %.

Nå er det slik at mennesker alltid har latt seg fascinere av film og video, og kan utmerket godt oppfatte budskap som blir vist på film. Filmer kan fremkalle følelser og reaksjoner hos mange, og film har vært brukt med stor virkning i propagandaøyemed.

Det er mye et spørsmål om vi opptrer annerledes foran et kamera og i den virtuelle verden enn det som vi gjør i den virkelige verden.

I et klasserom vil det alltid være støykilder som tiltrekker seg oppmerksomhet. Ting foregår utenfor vinduet, en elev mister konsentrasjonen eller det skjer noe som trekker oppmerksomheten bort fra det som klassen arbeider med.

I nettsamtalen finnes det en del andre støykilder. Det kan dreie seg om alt fra utstyr som ikke virker, linjer som er dårlige, forsinkelser på nett og usikkerhet rundt nettsamtalen. Denne usikkerheten kan for eksempel dreie seg om at elever er usikre på hva som skjer med samtalen, blir den tatt opp, hvem kommer til å se på dette, blir dette lagret et sted for evig og alltid. Hvordan kommer dette til å bli brukt. Blir det presentert for andre eller liggende åpen på nett. I mange kommunikasjonssituasjoner på nett blir elever oppfordret til å ikke bruke sitt virkelige navn og gi lite informasjon om seg selv. Det gjelder for eksempel chatting. (Howland, Jonassen, Marra, 2008: Communicating with Technologies, side 105). Er det andre regler for nettvett når det gjelder nettmøter?

På den andre siden er mange mennesker tilbakeholdne og sjenerte i større forsamlinger. I en vanlig gruppe som er samlet vil det ofte være enkeltpersoner som tar mye rom og enkelte som ikke tar mulighetene til å komme fram med meninger og ta ordet. En del av disse hemningene blir borte på nett. En av grunnene kan være at mange føler en viss anonymitet og ikke er utsatt for det samme gruppepresset som finnes i grupper.

Nettmøter har mange fordeler. Du kan invitere eksperter og andre utenfor skolesamfunnet til å delta, du er uavhengig av sted. Hvis du skal invitere en ekspert inn i et klasserom, er det ofte mye arbeid med dette og store utgifter til reise og opphold. Nettsamtaler gir muligheter til å trekke inn folk fra den andre siden av Atlanteren uten at det fører til dyre og tidkrevende flyreiser og CO2-utslipp.

I praksis kan du gjøre det samme i et klasserom som på nett. Du kan ha diskusjoner, innleveringer, veiledning og samtaler. Kan det da være noe som er bedre å gjøre på nett enn i et klasserom?

I diskusjoner i virkeligheten må de som deltar i diskusjonen som regel svare på et innlegg med en gang. I et diskusjonsforum på nett har deltakeren tid til å søke etter informasjon og bruke tid til å forberede et svar. De kan dessuten lage linker til nettsider, grafer, tabeller, artikler, bilder, videoer og andre kilder noe som ikke kan gjøres i en diskusjon i et klasserom. Når det er en chat i forbindelse med et nettmøte, kan lenker legges inn av alle deltakerne.

En annen mulighet med nettmøter er opptak. Eleven slipper å huske hele samtalen, men kan gå tilbake og oppklare ting som var uklart og eventuelt stille spørsmål. Ved vurdering av muntlig aktivitet i klasserommet kan denne ofte ubevisst bli farget av lærerens selektive hukommelse. Hvis muntlig aktivitet sendes som video, kan noe av denne effekten bli mindre.

Alt i alt er det nok både fordeler og ulemper ved å kommunisere på nett i stedet for i grupper som er samlet, men det finnes noe fordeler som kan brukes.