Nettundervisning i fremtiden

Nettundervisning i fremtiden

Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland

------

Nettundervisning - hva skal vi satse på?

Da jeg for en tid tilbake var i kontakt med en person som en gang hadde gått i samme klasse som meg på skolen kom omtrent følgende uttalelse «I dag kan jo alt legges på nett og all kunnskap og utdannelse kan gjøres tilgjengelig for alle enten via opptak av forelesninger eller i form av presentasjoner.»

I de siste 15-20 årene har begrepet nettundervisning eksistert og for 10 år siden kom jeg over uttalelser som «vi har ikke gjort noe annet enn å sette strøm på læreboka», dvs. legge tekst ut på nett.

Begrepene e-læring og nettundervisning har eksistert i mange år, og mulighetene til å studere på nett har blitt mer varierte. Det florerer av offentlige og private tilbud.

En guide i Mooc-jungelen

Et søk på ordet Diploma Mill på Google gir interessante resultater. Jeg har også til tider fått spam fra institusjoner som vil tilby meg studier der det kreves lite arbeid, ikke noe fordypning i bøker og uten forelesninger.

I forskjellige sammenhenger har jeg lest materiale hvor personer har uttalt seg og oppgitt tittelen PhD. Når uttalelsene har blitt vurdert av andre, har man ikke bare lagt vekt på om uttalelsen kom fra en person med PhD, men også hvor vedkommende hadde sin tittel fra. I USA finnes det en rekke utdanningsinstitusjoner, og noen steder er det etter det jeg forstår lettere enn andre steder å skaffe seg en tittel.  Etter det jeg har fått inntrykk av finnes det et helt spekter av universiteter fra prestisjeuniversiteter som Harvard, Stanford, Massachusetts Institute og Technology, Princeton etc. til rene Diploma mills. Det er en grense mellom akkrediterte og ikke akkrediterte universiteter i USA og de fleste land har lover og ordninger for akkreditering.

Akkreditering av universiteter har i århundrer sørget for en kvalitetssikring.  Det at flere og flere studenter velger nettstudier og at den digitale tidsalder stadig er i utvikling gjør at vi trenger å ha oversikt over utviklingen.

Når man flytter utdannelsen over på nett, så har man ikke slike regler. Internett beskrives som et anarki. Det er ingen kontroll med hva som gjøres eller sies i de fleste land. Den som vil være anonym, kan i de fleste sammenhenger være det. Det finnes regler for nettvett og selvfølgelig blir man også ansvarliggjort dersom man bruker Internett til handlinger som er ulovlige. Heldigvis kan man sjekke om det er et akkreditert universitet som står bak forskjellige kurs.

Videre utvikling av nettstudiene?

Å legge til rette for studier på nett er både enkelt og komplisert. Aktørene har i stor grad i ganske mange år valgt det enkleste, å legge ut tekst, bilder og lenker på nett som en slags første generasjons nettkurs.  

Andre generasjons nettkurs består av opptak av kurs og forelesninger, lenker til filmer og animasjoner, presentasjoner og enkle filmer med opptak av skjermbilde og lyd laget av lærere og professorer.

Hva skal vi kreve av 3G nettkurs? Jeg ser for meg videopresentasjoner med animasjoner, rollespill av profesjonelle skuespillere, opptak av historiske hendelser, dokumentarer, lenker og forklaringspunkter innlagt i videoene, intervju med eksperter, muligheter for teksting på flere språk eks. for fremmedspråklige, produsert og redigert på en profesjonell måte som krever teamarbeid og et mangfold av profesjonalitet og kompetanse, kvalitetssikret både faglig og pedagogisk.

De færreste skoler har ressurser til dette, og det er et spørsmål om store universiteter som Universitetet i Oslo har ressurser og kompetanse på alle områder til å utvikle noe slikt. Kanskje trenger vi egne spesialiserte utdanningsinstitusjoner som tar seg av oppgaven med å utvikle kurs i fremtiden.

Mål og strategier for fremtiden

Det er oppnevnt et utvalg (Mooc-utvalget) som har som mandat å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av fremveksten av MOOCs og lignende tilbud. Utvalget skal kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir.

Mooc-utvalget har levert sin første rapport, og skal levere en mer detaljert rapport sommeren 2014 med råd om hvordan Norge bør forholde seg til utviklingen når det gjelder Moocs. I delrapporten tilrår utvalget blant annet en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om IKT og læring.  Utvalget tilrår også at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse.

Det er i alle fall interessante ting som er i ferd med å skje.  Et mål om å gjøre all utdanning og kunnskap tilgjengelig på nett som jeg nevnte i innledningen er nok lengre inn i fremtiden. Det vil nok ta en del tid før ressurser og strategier er på plass, men det er mye som skjer på utdanningsfronten når det gjelder nettlæring.