Nettundervisning i fremtiden
Innlevering - Nettpedagogikk fleksible studier PE335L - Det digitale læringsmiljø - Universitetet i Nordland
------
Nettundervisning - hva
skal vi satse på?
Da jeg for en tid tilbake var i kontakt med en person som en
gang hadde gått i samme klasse som meg på skolen kom omtrent følgende uttalelse
«I dag kan jo alt legges på nett og all kunnskap og utdannelse kan gjøres
tilgjengelig for alle enten via opptak av forelesninger eller i form av
presentasjoner.»
I de siste 15-20 årene har begrepet nettundervisning
eksistert og for 10 år siden kom jeg over uttalelser som «vi har ikke gjort noe
annet enn å sette strøm på læreboka», dvs. legge tekst ut på nett.
Begrepene e-læring og nettundervisning har eksistert i mange
år, og mulighetene til å studere på nett har blitt mer varierte. Det florerer
av offentlige og private tilbud.
En guide i
Mooc-jungelen
Et søk på ordet Diploma Mill på Google gir interessante
resultater. Jeg har også til tider fått spam fra institusjoner som vil tilby
meg studier der det kreves lite arbeid, ikke noe fordypning i bøker og uten
forelesninger.
I
forskjellige sammenhenger har jeg lest materiale hvor personer har uttalt seg
og oppgitt tittelen PhD. Når uttalelsene har blitt vurdert av andre, har man
ikke bare lagt vekt på om uttalelsen kom fra en person med PhD, men også hvor
vedkommende hadde sin tittel fra. I USA finnes det en rekke utdanningsinstitusjoner,
og noen steder er det etter det jeg forstår lettere enn andre steder å skaffe
seg en tittel. Etter det jeg har fått
inntrykk av finnes det et helt spekter av universiteter fra
prestisjeuniversiteter som Harvard, Stanford, Massachusetts Institute og
Technology, Princeton etc. til rene Diploma mills. Det er en grense mellom akkrediterte
og ikke akkrediterte universiteter i USA og de fleste land har lover og
ordninger for akkreditering.
Akkreditering av universiteter har i århundrer sørget for en
kvalitetssikring. Det at flere og flere
studenter velger nettstudier og at den digitale tidsalder stadig er i utvikling
gjør at vi trenger å ha oversikt over utviklingen.
Når man flytter utdannelsen over på nett, så har man ikke
slike regler. Internett beskrives som et anarki. Det er ingen kontroll med hva
som gjøres eller sies i de fleste land. Den som vil være anonym, kan i de
fleste sammenhenger være det. Det finnes regler for nettvett og selvfølgelig
blir man også ansvarliggjort dersom man bruker Internett til handlinger som er
ulovlige. Heldigvis kan man sjekke om det er et akkreditert universitet som står
bak forskjellige kurs.
Videre utvikling av
nettstudiene?
Å legge til rette for studier på nett er både enkelt og
komplisert. Aktørene har i stor grad i ganske mange år valgt det enkleste, å
legge ut tekst, bilder og lenker på nett som en slags første generasjons
nettkurs.
Andre generasjons nettkurs består av opptak av kurs og
forelesninger, lenker til filmer og animasjoner, presentasjoner og enkle filmer
med opptak av skjermbilde og lyd laget av lærere og professorer.
Hva skal vi kreve av 3G nettkurs? Jeg ser for meg
videopresentasjoner med animasjoner, rollespill av profesjonelle skuespillere,
opptak av historiske hendelser, dokumentarer, lenker og forklaringspunkter
innlagt i videoene, intervju med eksperter, muligheter for teksting på flere
språk eks. for fremmedspråklige, produsert og redigert på en profesjonell måte
som krever teamarbeid og et mangfold av profesjonalitet og kompetanse,
kvalitetssikret både faglig og pedagogisk.
De færreste skoler har ressurser til dette, og det er et
spørsmål om store universiteter som Universitetet i Oslo har ressurser og
kompetanse på alle områder til å utvikle noe slikt. Kanskje trenger vi egne
spesialiserte utdanningsinstitusjoner som tar seg av oppgaven med å utvikle
kurs i fremtiden.
Mål og strategier for
fremtiden
Det er oppnevnt et utvalg (Mooc-utvalget) som har som mandat
å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av fremveksten av MOOCs
og lignende tilbud. Utvalget skal kartlegge utviklingen, sammenstille kunnskap
og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde
seg til utviklingen og bruke de muligheter den teknologiske utviklingen gir.
Mooc-utvalget har levert sin første rapport,
og skal levere en mer detaljert rapport sommeren 2014 med råd om hvordan Norge
bør forholde seg til utviklingen når det gjelder Moocs. I delrapporten tilrår
utvalget blant annet en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling
om IKT og læring. Utvalget tilrår også at
det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og
kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse.
Det er i alle fall interessante ting som er i ferd med å
skje. Et mål om å gjøre all utdanning og
kunnskap tilgjengelig på nett som jeg nevnte i innledningen er nok lengre inn i
fremtiden. Det vil nok ta en del tid før ressurser og strategier er på plass,
men det er mye som skjer på utdanningsfronten når det gjelder nettlæring.
